Lundefjellets kennel
Du er her: Hjem > Artikkel

Vi stilte tre hunder i Tromsø Polarcup

Nå som vi var ferdig med løpetiden på tispene, dro vi begge på jaktprøve til Tromsø. Ottar stilte Leah i VK og Lillian stilte Dråka i AK og Sjakk i UK.

Ottar stilte Leah i kvalifiseringen i VK. Hun gikk meget bra søksmessig og ble rangert som nummer to etter første halvdel av dagen. I hennes andre slipp ble hun slått i fugl av makkeren og litt seinere ut i slippet var hun borte. makkeren stod i stand og Ottar skulle se etter henne i et bekkefar like ved makkeren. Han fant henne i stand, men fuglene lettet i det Ottar ropte på dommeren. De fikk ikke se hennes stand og hun hadde da fått to minus og ble utslått.
Dråka fikk sin debut etter den alvolige kutt skaden hun fikk i jakta. Hun har fått litt opptrening nå etter jul, men løpetiden begrenset den litt. Vi var veldig spent på hvordan hun ville gjennomføre jaktprøvestarten. Dråka gikk på lørdag glimrende og hadde kvaliteter til øverste premie. Hun fantes i en stilfull stand på en enkel rype som satt ved en liten bjørkestamme, dommeren sa til Lillian at nå var det bare å reise. Lillian ville gå litt nærmere Dråka, for å ha full kontroll. I det hun skulle be Dråka reise, så lettet rypa. Dråka var komplett i ro. Etter en lang dag ble det en flott 2.AK.
Her er bilde av Dråka sin kritikk. Hun har etter denne helga, blitt stilt på 24 jaktprøvestarter. Hun har 33 egne stander mot makker sine 12. Hun har en meget god nese og høy viltfinner indeks. Hun har ingen tomstand. Står hun så er det fugl!
På søndag gikk også Dråka utmerket. Hun finnes i stand under en skråning. Dessverre gikk fuglene akkurat da Lillian skulle be henne reise. Dråka fikk en ny flott 2.AK. Vi er meget takknemlig for den jobben veterinær Aud Brøderud gjorde, da hun klarte å sy sammen alle senene. Vi var forberedt på å miste henne. Nå kan vi glede oss over denne herlige hunden. Dråka er en fantastisk hund å føre, hun holder god kontakt med fører og tilpasser sitt søk til de ulike biotoper.
Sjakk Matt ble også stilt lørdag og søndag. Han er fortsatt variabel i søk og selvstendighet. På trening så går han mye alene og da går han stort sett meget godt. I helga så vi begge deler. Han har en god nese og på søndag tok han stand, dessverre ble stoppen for lang til at det ble noen premie. Vi må nok arbeide mer med dressuren før vi stiller han på neste prøve.