Nå i midten av mai drar vi rett som det er innover i Reisa Nasjonalpark på isfiske. Fantastisk natur, lyst døgnet rundt, bitevillige røyer, deilig vær og flotte opplevelser. Alt lå til rette for en topp tur. Nesten alle forventninger slo til, bare synd at det var dårlig bett. Vi fikk like til sett fjellreven i mainatten.

10.04.09. Nå i rolige påsketider har vi tatt en opptelling over Nikita sine avkom på de tre kullene hun hadde og hvordan de har gjort det på jaktprøver.

Lundefjellets stammor Skaididalens Nikita sovnet stille inn onsdag 19. hos dyrlegen. Nikita ble litt over 12 år og har hatt et godt liv som jakt- og familiehund hos oss. I høst har hun ikke vært i særlig slag og har sakte, men sikkert blitt stadig redusert. I dag valgte vi å ta farvel med Nikita. Nikita har avlet godt og har vært en flott hund å ha. Det er litt tomt hos oss nå, selv om vi har tre hunder.

Lasse Asmyhr som er eier av Lundefjellet's Lago ( Sarah og Granit) har forsket om hvem er de ivrigste eggrøverne i rypefjellet. Han er hovedfagsstudent på Ås. På sidene til Jeger, hund og våpen kan dere lese mer om dette.

Ottar var i april en tur over til de skotske høylandet Det var en spennende tur med et terreng som frister for oss fuglehundfolk. Kanskje lar det seg gjøre å ordnet en tur eller to over med unghunder. Ryper og fasaner så vi mange av.

Vi ønsker alle en trivelig juletid sammen med familie og hundene.

To av de fire strihårene som er påmeldt til Derby kommer fra vår kennel. Hundene gikk kjempe bra på kvalifiseringen.
Begge hundene kom til semifinalen. Lukas fikk 5. premie og Cocca gikk videre på søk. De er de eneste stihårene som kom seg videre.
Dessverre kom de ikke til finalen, men de har gjort en god innsats denne helga. Broren deres Isak stilte for første gang i dag på Kongsvoll og han fikk 2 UK. Gratulere til dem også.

Den 10.september tok vi med oss Raja og Nikita på en 6 timers jakt tur i Reisadalen. Litt fugl så vi og hundene fungerte veldig bra. Nikita har vært bare i lag med valpene til nå og de er 7 uker i dag.Så det var godt for henne å få løpe i fjellet igjen.Sliten ble hun, men fugl fant hun, det var verre med treffsikkerheten til Lillian.

Vi fikk Pia i 1990 og da var hun 18 mnd. Vi var litt betenkt på om vi skulle ta henne. Hun var et råskinn i fugl. Hennes behagelige vesen og det gode søket, gjorde at vi tok utfordringen med å prøve temme henne.

På en treningstur i høst, fikk de to oppleve noe helt uvanlig. Mens de satt og hadde matpause oppe ved Altevann kom en bjørn luntende mot de to. Etterhvert kom den så nært at de to begynte å bli litt nærvøse. Likevel klarte Solfrid å ta noen flotte bilder av bjørnen.